Ungdommer tilbringer mange timer på skolen hver dag. Et sunt skolemåltid og gode rammer rundt måltidet kan fremme helse og trivsel på skolen. Et sunt og variert kosthold hos ungdom er viktig både fordi de er i vekst og på et stadium i livet der matvaner for resten av livet etableres. Et sunt skolemåltid kan bidra til at elevene holder konsentrasjonen og humøret oppe gjennom skoledagen og elevene kan prestere bedre. Hvilke kostvalg ungdommene tar kan påvirke mye i hverdagen.
De fleste ungdommer har med seg matpakke hjemmefra, bruker kantinen på skolen eller handler på butikker i nærheten. Da vi besøkte ulike videregående skoler og stilte elever spørsmål, viste det seg at de som har med matpakke hjemmefra spiser ofte grovt brød med pålegg med frukt i tillegg, mens de som handler i kantine eller på butikken tar ofte dårligere valg.
Er det mulig for skolene å legge til rette for at mat og drikke som serveres i kantinen er i tråd med de offentlige retningslinjer for skolemåltidet?
«Retningslinjene for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole» innebærer at skolene bør tilby elevene frukt og grønt, enkelbrødmat, tilgang på kaldt drikkevann og et trivelig spisemiljø. Skolen bør ikke tilby sukkerholdig drikke, godterier og bakst. Skolekantinen bør jo ha gode priser og tilby varmmat som er næringsrik, frukt og grønt i tillegg til sunne drikkevarer. Dette kan man få på butikken også, så kunsten til kantinen skal være å lytte til studentene og tilby varene til den beste prisen.
Siden elevene har mulighet til å handle på butikker i nærheten er det viktig at kantinene har et tilbud som kan konkurrere med butikkene, både når det gjelder pris og utvalg. Det er viktig at elevene får et attraktivt, men sunt mattilbud på skolen. Problemet som dukker opp her er at mange skoler har en privat kantine som ikke styres av skolen. Mange elever benytter seg av de usunne tilbudene de har og kantinen tjener penger på det. Det blir en ond sirkel som bare fortsetter om noe ikke endres.
Flere videregåendeelever svarer at de ikke har noen kunnskaper om Helsedirektoratets kostråd, men at de ønsker å lære mer om det. Burde ikke skolene da gi elevene mer undervisning om dette? Om elevene har mer kunnskap om dette emnet er det større sannsynlighet for at de tar bedre valg i matveien.
Det er to tiltak som bør gjennomføres: kantinene blir offentlige og er i tråd med retningslinjene samt har utvalg og priser som kan konkurrere med butikkene og at elevene får mer undervisning om ernæring slik at elevene tar riktig valg selv om de har tilgang til usunn mat.
Livsstilsendring og folkehelse 